Med Gudskraft og vasskraft fra Ål til Nepal

 

Det er en sammenheng mellom vasskrafts- og vekkelseshistorien i Ål og den tekniske og industrielle utviklingen i Nepal. Linken er ingeniøren og misjonæren Odd Hoftun.

 

Odd Hoftuns livslange innsats for Nepal er godt kjent. Det er kanskje ikke like kjent hvor han har hentet inspirasjonen og de grunnleggende prinsippene sine fra.

- Når jeg ser tilbake, blir jeg slått av hvordan de lange linjene gjennom livet har føyd seg sammen til et hele, sier han. 

 

Linjer tilbake til Ål

De linjene har et solid feste i kraftverket i Ål der faren, ingeniør Erik Hoftun, var bestyrer. Erik Hoftun loste verket gjennom de store utbyggingene fra 1935-40. Eldstegutten Odd var våkent med i alt faren foretok seg. Fattigdommen var en nær realitet. Det samme var bevisstheten om hvilken stor forskjell fossekraften ville bety. Hjembygda var også preget av en annen slags kraft. Moren Marta var levende med i vekkelsene som preget Ål på 1930-tallet. Så forskjellige de to enn var, så hadde impulsene fra foreldrene en felles rot, nemlig folkepredikanten og industrigrunderen Hans Nielsen Hauge.

 

Tre spor i Nepal

Til sammen skapte inntrykkene hjemmefra et solid fundament for en virksomhet som har fulgt tre spor. Som misjonær har Odd Hoftun utvidet misjonens virkeområde radikalt ved å inkludere teknisk og økonomisk utvikling. Som vannkraftingeniør har han gått i spissen for at Nepals veldige vannkraftressurser kan bygges ut. Og som bistandsarbeider har han insistert på å ta i bruk ressursene som fins på stedet, og drive utviklingsprosjekter så enkelt, billig og langsomt som mulig. Slik øker overføringsverdien: Klarer du å skape noe med enkle midler som folk flest har tilgang til, så har du samtidig satt et eksempel til etterfølgelse. Denne måten å jobbe på har langt fra vært lettkjøpt. Men over et langt liv har det ført til store resultater.

 

Vokser seg stort

Butwal Technical Institute (BTI) er et eksempel. Etter en enkel start i 1964, har hundrevis av gutter og jenter fått tekniske og håndverksmessige ferdigheter og grunnleggende etiske holdninger innpodet av Odd og hans medarbeidere. Lærlingene har i sin tur etablert egne bedrifter. Dette ble starten på en helt nødvendig industrialisering i landet, hvor BTI-lærlingene er en spydspiss i samfunnsutviklingen.

Instituttet trengte strøm. Odd og lærlingene bygde et kraftverk i ei elv like ved. Ingen trodde det lot seg gjøre. Så sto kraftverket ferdig, som et eksempel på det motsatte.

Et kraftverk trenger et kraftselskap. Og det trenger en solid og pålitelig leverandør av teknisk utstyr. Slik ble Butwal Power Company og verkstedsbedriften Nepal Hydro and Electrics til. De er de største private bedriftene innen sitt felt i Nepal i dag. Erfaringene fra selve anleggsarbeidet måtte også forvaltes på beste vis. Slik så entrepenørselskapet Himal Hydro dagens lys – også det er blitt størst på sitt felt i landet.

 

Forbløffende vekst

Underveis har det skjedd en forbløffende utvikling på et annet kraftfelt. Da Odd og Tullis Hoftun ankom Nepal i 1958, var det om lag 50 troende kristne i landet. I dag er det rundt én million. Det til tross for at landets lover strengt forbyr skifte av religion.

- Den loven har i grunnen vært en fordel for kirkens fremvekst, mener de.

For dermed har den nasjonale kirken blitt tvunget til selvstendighet og uavhengighet.

Den eneste påvirkningen misjonærene har kunnet utøve, er den som ligger i et levd liv. Odd Hoftun har praktisert sin etikk og sin teknikk, slik han fikk den med seg fra foreldrehjemmet i Ål. Så har det vært opp til omgivelsene å trekke konklusjoner.