GÅTEN DICKINSON I UTVALG

Emily Dickinson: Skitne lille hjerte.

Utvalg, gjendikting og etterord ved Tone Hødnebø.

Kolon forlag 1995.

Emily Dickinson (1830 - 1886) ga ut syv dikt anonymt i løpet av sin levetid. Ellers gikk hun stille og pliktoppfyllende rundt i stuene i sitt barndomshjem i den søvnige småbyen Amherst, Massachusetts, USA. Hun viste seg aldri utenfor huset. Bare noen ganske få visste at bak denne fasaden ble et enormt og smertefullt forfatterskap til: Hun etterlot seg 1775 dikt. Først i 1955 forelå disse i en samlet utgave. Nå, over hundre år etter sin død, omtales denne kvinnen som de færreste i samtiden og den nære ettertiden kjente til, som den kanskje fremste profilen i Amerikansk litteratur i det 19. århundre. Hun foregrep modernismen, men står allikevel på siden av den: Hennes forfatterskap er på et vis en evig anakronisme, og står utenfor alle epoker og sammenhenger fordi den hadde sitt utspring i en helt særegen psyke.

Dickinsons skjebne er en kvinneskjebne. Man aner at hennes selvvalgte isolasjon var hennes måte å takle de altfor trange rammene samtidens besteborgerlige miljø påla sine kvinner. Men det er ikke bare en blind innfalls-skribling hun bedriver.

Diktene gjenspeiler et ambisiøst kunstnerisk prosjekt, og hun er klar over den betydning hun selv har:

De trenger meg kanskje ikke, likevel

er hjertet i tvil -

Et smil så lite som mitt

er kanskje det som skal til -

(Dikt 1391).

Hun undersøker reiser i sin egen psyke som i et landskap, og beskriver hvert lune og hver angst som en kartograf ville beskrevet den ytre verden. På den måten gjengir de en forunderlig og uvanlig psykisk virkelighet:

Mykt, som en massakre av soler

slått ned av kveldens sabler.

(Dikt 1127).

Dette er sannelig en uvanlig visjon av en solnedgang: Horisonten som en sabel som henretter sola!

Lyrikeren Tone Hødnebø har oversatt 90 av de 1775 diktene til norsk. Hun har behandlet diktene i utvalget med grundighet og atskillig språklig fintfølelse, leseren fornemmer at Dickinsons særegne språklige gehør og dikteriske intuisjon skinner gjennom. Allikevel skulle vi kanskje ønske oss et litt større innsyn: Hvorfor er akkurat disse diktene valgt?  Hva er valgt bort? Det ville være svært spennende om vi som lesere fikk følge noe av gjendiktningsprosessen, f eks ved at noen av diktene ble gjengitt på originalspråket.

Denne boka er den første utgivelsen til det nystartede Kolon Forlag, som ledes av Torleiv Grue. Han har fått frie hender til å bygge opp et skjønnlitterært forlag innenfor Gyldendal. Denne første utgivelsen tyder på at vi har mye å glede oss til.