SPRELSKE DIKT

 

Unni Lindell

Min fars kjole er rød som reven. Dikt

Aschehoug 1995

 

Dette er en merkelig bok, i aller beste forstand. Forfatteren velger sine helt egne veier gjennom setningene, assosiasjonene fører leseren i stadig nye retninger. Her er en usedvanlig fantasi i full utfoldelse. Hver eneste setning er i seg selv lesverdig, de serverer klanger og overraskende ordsammensetninger på løpende bånd, og med en enkel, nesten naiv betraktningsmåte i bunnen. Elementer blandes, beveger seg, skifter egenskaper. Dete er den frie flyt av fantasi som kalles surrealisme:

 

Jeg løfter lokket av en marsipankake

Ser hvordan hjertet ligner surkål

Hører sykebilen i det fjerne

Den kommer for å transplantere et egg i aspiken.

 

Som dikter og surrealist synes jeg hun viser et visst slektsap til en annen sprelsk kvinnelig poet, nemlig Gro Dahle.

 

Boka er delt inn i fem omtrent like store avsnitt, med overskrifter som Ulv, Kjole, Kake. Noen av diktene handler forsåvidt om det elementet hun angir i overskriftene, men hovedsakelig står de enkeltordene som et slags assosiasjonsbakteppe for hver sin avdeling, de setter an en valør.

Det er gjerne det nære Lindell skriver om, som "Kjøleskapet står i kroken og babler om kjøttpålegg". De nære, enkle, elementene får et løft opp fra det hverdagslige, det får en dikters øyne på seg.

 

Endel av diktene hennes opplever jeg som nesten allegoriske. Setningen "Callingen piper mens du boner gulvet i lyrikklubbens lokaler", kan handle om det å skrive dikt: Kanskje det er en beskrivelse av hvordan inspirasjonen slår ned når man jobber hardt med diktet?

Det er mange urovekkende toner også. Titteldiktet Min fars kjole er rød som reven, går en helt spesiell assosiasjonsvei inn i ei lita jentes opplevelser i slagskyggen av en dominerende far.

 

Unni Lindell er i stand til å vekke til live atskillig mytisk kraft. På få ord risser hun opp sterke og meningsmettede forestillinger:

 

Vannfløytens mor står i sivet

Lytter til sorgbregnen sin

Havet ligger på ryggen og dier himmelens søstre.

 

To ord: Vannfløytens mor", og en hel mytologisk verden har fått form. Og for et oppkomme av forestillinger det ligger i setningen "Havet ligger på ryggen og dier himmelens søstre"!

Dette er Unni Lindells første diktsamling. Til nå har hun gjort seg bemerket som barne- og ungdomsbokforfatter. I 1994 fikk hun kritikerprisen for ungdomsromanen Sugemerket.

At hun får priser og oppmerksomhet er slett ikke vanskelig å fatte når en ser denne boka.

 

Peter Svalheim (Agderposten 1995)