NEW AGE I KRITISK LYS

Bjørg Vindsetmo: Sjelen som turist.

Om religion, terapi og magi

Gyldendal 1995.

Det slo meg da jeg fikk denne boka i hendene at en slik bok har jeg ventet på lenge. Hvorfor er det så få med innsikt som setter seg ned for å skape hyllemetere som motvekt til bokhandlenes hele seksjoner med Elsk Deg Selv-litteratur, kvasireligiøse sjeleterapier og alskens halvfordøyd oppgulp av østens tankegods, omformet til det vestlige moderne menneskes enorme ego?

Freelance-skribenten og cellisten Bjørg Vindsetmo griper i alle fall fatt i dette fenomenet, og hun gjør det med imponerende innsikt og grundighet.  

Det er i og for seg ikke rart at dette diffuse fenomenet har oppstått: Etter at Nietzsche erklærte at Gud er død og Freud framstilte religionen som et høyeste onde, en slags kollektiv tvangsnevrose, har det moderne mennesket innrettet seg uten Gud i verden. Men mennesket er og blir grunnleggende religiøst: Det kunne ikke dreie seg om mer enn en undertrykking av en naturlig trang til å søke noe høyere. Og etter hvert som den moderne vestlige kulturen har avslørt sine brister, og Fremskrittet eller de forskjellige ideologiene som har preget vårt århundre viste seg ubrukelige som religionssubstitutter, har trangen til religiøsitet vokst side om side med kritikken av hele vår kultur.

Det moderne religiøse mennesket er antiintellektuelt, og i det hele tatt antivestlig. Det har bare forakt til overs for intellektet og alle dets "sperrer", og det shopper langs hele den brede handledisken av religiøse ytringer som er blitt tilgjengelig for vår tids mennesker, i det typiske postmoderne klimaet der alt er tilgjengelig på en gang og man kan bare velge.

Samtidig er det ikke mindre vestlig enn at den typiske europeiske individualismen kommer til sin rett: Nå skal hver enkelt "Finne sin egen individuelle greie", som Inger Lise Rypdal uttrykker det, oppnå utvidet bevissthet, bli kvitt all sin sjelesmerte oppsamlet både i dette livet og alle de forrige, og aller helst oppnå velstand, udødelighet og evig ungdom.

Denne sammenblandingen av religion og terapi er et nytt fenomen: Man reiser på helgekurs for å bli sjamaner, og på den måten frigjøre energi i seg selv. Dette skjer helt i tråd med konsumsamfunnet og zappekulturens krav til effektivitet: Innsikter som krevde livslang fordypning for å tilegnes, skal skuffes inn på en helg, og så skal man praktisere, ikke som den opprinnelige sjamanismen, for å tjene stammesamfunnets beste, men for å fremme sine egen personlige utvikling.

Vindsetmo levner ikke mye ære til de tankemessige kortslutningene mange av de moderne religiøse terapiene lider under. Hun påpeker at kvinner er i flertall blant dem som henfaller til dette fenomenet. Og hun spør om kvinnekampen nå er tenkt ført med magi, isteden for rasjonell tankekraft og argumenter. Det er i tilfelle ikke rart at kvinnesaken har blitt et brakkområde i samfunnsdebatten.

Boka har vide perspektiver. Den gir en god oversikt over de impulsene innen religion og framveksten av moderne psykologi og psykoterapi, som tjener som kilder for New Age. Og hun gir gode, selvstendige vurderinger av disse forskjellige strømningene.

Det trekker allikevel litt ned at noteapparatet er noe tilfeldig. Hun har hyppige henvisninger til støttelitteratur, men ikke alt følges opp med presise fotnoter. Det er irriterende, og gir et litt omtrentlig inntrykk i en ellers godt gjennomarbeidet bok.

Peter Svalheim (Agderposten 1995)