LYSSVAKE DIKT

Torild Wardenær:

Null komma to lux. Dikt

Aschehoug 1995

Torild Wardenær debuterte som lyriker i fjor med boka I pionertiden. Årets bok ble nominert til Brageprisen. Og det er ikke noe å si på den nominasjonen: Dette er en god bok.

Som dikter utmerker Wardenær seg med et egenartet ordvendthet. Hun tar ordene og tingene på alvor, ved at hun opphever noe av den sedvanlige plassen og prioriteringen de har, og lar de framstå nøyaktig så meningsløse som de er i seg selv. Det er mennesket som gir mening og tar elementene i bruk som sinnbilder for sin uttrykkstrang. Når Wardenær dechiffrerer betydningene, framtrer verden mange hakk mer truende og kaotisk, men samtidig begynner hun på nytt og på nytt med den samme oppgaven, nemlig å skape orden. En må bare ikke forveksle den menneskeskapte orden med tingenes egen tilstand:

”I dag er jeg umælende, kvistet og har falt ut av mitt skyggerede. Jeg ligger i et villniss, klebet til et arbeid, til fibre, fikenstek, druekjerner, poteter, plebeier; alt samles her i tankene og ingenting har forrang, men hevder sitt plagsomme demokrati inntil jeg tar kniven fram, det vidunderligste redskap, som skjærer gjennom kjøtt og ved.”

Hun velger et annet utgangspunkt for å gå inn i elementene rundt seg enn det som er vanlig; hun tar i bruk en annen lyskilde, så og si. Måleenheten Lux betegner lysstyrke. Titteldiktet risser opp en motsetning mellom to mulige lyskilder:

på kroppens nordligste kontinent finnes

hodet, omgitt av ledestjerner, snøleoparder

langs sørlige breddegrader løper

melkeaktige strømmer av lys,

langs hofteskålen

skimrer null komma to lux

og lavt mummel etterfølges av høyt vann

lemmene slår ut, elver renner oppover

og minnet om gjellene oppstår

Dette svake, melkeaktige lyset ser ut til å være Wardenærs arbeidslys: Hun ser tingene rundt seg fra et nesten-ikke-sted, og avslører på den måten stadig vekk sammenhenger og mangelen på sammenhenger i den hverdagslige selvfølgeligheten vi beveger oss i.

Dette er godt gjort. Og det er gjort i et stilsikkert språk og med en sterk indre sammenheng.