Bjørn Aamodt:

Samlede dikt 1973-1994

Gyldendal 1995

Dikteren Bjørn Aamodt er fortsatt ukjent for de fleste. Til nå har han blitt lest og verdsatt av forfattere og kritikere. Det må bare være et spørsmål om tid før han blir oppdaget av flere som en av de helt sentrale lyrikerne i samtiden.

Hittil har Bjørn Aamodt gitt ut fire diktsamlinger: Tilegnet, i 1973, Knuter, mulm og andre dikt (1980) Stå (1990) og ABC (1994). Her foreligger altså disse fire bøkene samlet. Det er en klar utvikling gjennom disse fire bøkene: De to første er preget av erfaringer som industriarbeider. Forsåvidt føyer de seg inn i sytti-tallets arbeiderdiktning, men de virker ikke på noen måte påtatt, slik mye av det tiårets sosialrealistiske framstøt gjorde det: Aamodt kjenner ut og inn det miljøet han skildrer, og han skriver som en ekte fagarbeider innen poesi: Med stor respekt for språkets egne muligheter. Det er en varme og raushet i diktene, som får dem til å leve i leseren:

Og jeg tenker på alt det vidunderlige forarbeidet

som skal til for å skaffe arbeid

av f.eks. sølv: sette barn til verden og plukke kastanjer."

(1973).

 De to siste samlingene bærer preg av 90-åra. Tiden er definitivt ute for den barskheten og varme solidariteten 70-tallet gjerne ville gjengi. Det er en mer systematisk ord-utprøvende dikter vi møter her.

Tittelen til den andre samlingen hans, Knuter, mulm og andre dikt, har to ledetråder som går gjennom hele forfatterskapet. Èn klanglig: Den dype U-lyden går igjen boka som en grunntone i språket.  

Ja, jeg kaller deg Mulm

under dynen

 

etter de rare dyrelydene våre.

Men si det ikke

 

 til noen, for jeg har stjålet Uen fra Gud.

Og det er din hud.

 Knuter finnes som motiv gjennom hele boka:

Ungene i barnehagen er nakne knuter

av nødvendighet i gul oljehyre i vårsolen (--)

(fra Det nødvendige).

 Slike knuter, fortetninger av noe dypt meningsfylt, kan finnes i de mest overraskende sammenhenger i Aamodts diktunivers.

Den siste samlingen, ABC, kan kanskje sies å være en hyllest til alfabetet, selve språket og alle dets muligheter. Men aller mest er det en lærebok i undring: Så mye disse tegnene kan favne, uttrykke, bevege. Og her er Aamodt en uforlignelig læremester.