OM GUD OG KATTER

 

Truls Horvei

En halv himmel. Dikt

Aschehoug

Gud er en sommerfugl

jeg prøver å fange med håven

tankens hender som strekker seg mot

sju himler i skyene

skriver Truls Horvei i det siste diktet i denne boka, og vender med det tilbake til utgangspunktet, slik det er formulert i det første diktet:

tvilen har satt seg i kroppen

fins det noe annet

bak det hverdagslige, en krykke

for tvilerens spaltede kropp

Imellom begynnelse og slutt utspiller det seg et slags tvilens kammerspill - i stadige forsøk på å finne feste for en eller annen metafysisk dimensjon. Ingenting tyder på at han finner endegyldige svar, men jeg som leser kan i alle fall glede meg over spørsmålene som blir stilt, og hvilke grep Horvei benytter for om mulig å nærme seg et slags svar.

 

Menn med sommerfuglhover er gjerne lett komiske der de bykser over blosterengene, nærsynt for alt annet enn det flaksende vidunderet de er ute etter. I boka får dikterjeget følge av et av dyrene som kanhende kommer guddommen nærmest:

Katten lusker gjennom

gressets himmel. Tørr dag

Katten svaier, gjennom skyene

gjennom regnet. Du fins

bortenfor alt

En rad kattedikt oppnår å belyse sider ved det metafysiske og dessuten få fram hva for fascinerende skapninger katter er. De er og blir troløse, kanhende som Gud selv, men man kan i alle fall oppnå noen magiske stunder med dem:

(...) stryke en svart og hvit katt med langsomme

bevegelser. Kjenne Guds finger over pannen

 

I tillegg til katten med sitt nærmest mytiske vesen, får vi glimt av både et Du og et Vi: Familiemedlemmer som er en kilde både til hengivenhet og bekymret omsorg. I deres nærhet opptrer stadig engler: Kanskje allermest som projiseringer av ens ønske om å beskytte, og som erkjennelse av hvordan hværdagens nære relasjoner, også det, er med på å peke ut at det tross alt ligger noe "mer" her, et sted.

 

Jeg mener noen har sagt en gang at man kan stole på folk som liker katter. I alle fall gir denne boka et pålitelig inntrykk. Det er noe sympatisk, både med katteelskere og med tvilere som trekker sin tvil i tvil. Det er kanhende først og fremst det som er denne bokas pre: Åpenheten, undringen. Og det knippet formuleringer underveis som rammer som et - kattesprang.

 

Peter Svalheim (Agderposten 1996)