DIKT AV EN SOM KJENNER ETTER

Terje Johanssen

Frontavsnitt. Dikt for det 20. århundre.

Gyldendal 1996

Terje Johanssen er en dreven poet - det forteller ikke bare den omfattende listen av utgivelser han har bak seg. Han har opparbeidet et språk og en teknikk som vitner om stor erfaring og tillitsvekkende grundighet når det gjelder å lytte seg inn i det man kanskje kan kalle " den poetiske kjernen" i elementene og fenomenene som omgir oss. Han er en poet som kjenner etter, velger ofte et høyt perspektiv for det han skriver - og har en raushet ved seg - han har råd til å inkludere, og har også trygghet nok til å bruke seg selv som målestokk.

Årets diktsamling er delt i tre. Den første delen; Et år, er en poetisk gjennomgang gjennom kalenderens tolv måneder. Del to kaller han Dikt for det 20. århundre - Det er en slags oppsummering, en reise gjennom ideer og landskap som har preget vår nære fortid. Siste del: Frontavsnitt, har krigen som tema. Det er nærliggende å tenke på konflikten i Bosnia som bakgrunn for disse diktene. Men han benytter seg samtidig av dobbeltbetydningen ved ordet Avsnitt: Som en del av en krigsskueplass, og som en del av en skreven tekst.

I den første delen, i diktet viet Juli, skriver han:

Jeg tenker at ingenting er så stort

og så smått som det ser ut. Bare

når jeg måler med min egen kropp

kan jeg være sikker. Om kvelden

flyr flaggermusen i sin lydtunnel,

så ulikt meg og livet mitt

som kolliderer vilt med alt

Kanskje det er noe av sin poetiske teknikk han røper her. Det er en finslepen teknikk som kjennetegnes ved det å prøve elementene, de enkelte impulsene, og se hva de  blir til når de måles mot en poets "kropp"; poetens eget, finstilte sanseapparat, som han møter uhildet opp i situasjonene med,  preger og lar seg prege. I diktet gis den friksjonsfrie flaggermusflukten et sympatisk skjær, og settes opp som en kontrast til den temmelig klumsete jeg-personen, som "kolliderer vilt med alt." Men det er jo nettopp disse kollisjonene det blir friksjon og energi av. Poetisk energi.

Denne energien bærer hele boka preg av, og gjør den til en solid leseopplevelse. Sammenhengen sitter ikke like godt i alle diktene, men gjennomgående har de en kvalitet som lodder dypt, river med og er særdeles seende.