IMPONERENDE LYRIKKDEBUT

 

Markus Midré

Teori om tusen skygger. Dikt

Tiden Norsk Forlag 1995

 

Med denne boka har 20-åringen Markus Midré har gjort en imponerende debut som lyriker. Her er det setninger som viser en sjelden språkfølelse, en iherdig, nesten ærgjerrig lekelyst, og en stor evne til å ta i bruk selv de mest sårbare sidene av livet. Og han har et så høyt refleksjonsnivå at det er en ren lyst å snuse i sporene og linjene som går gjennom disse drøyt femti diktene.

En assosiasjon jeg fikk til denne teksten er den forunderlige Herr Palomar i Italo Calvinos mesterverk av en roman: Han setter seg fore å studere bølgebevegelsene ved stranden. På den måten vil han prøve å forstå noe vesentlig ved universet.

Midré har også valgt seg en observasjonsplass nær vann. Han sted er elvebredden:

Jeg sitter bøyd over vannkanten

i grønne kortbukser, stirrer på meg selv

i et engstelig vannmaleri

Han har også et slags pseudovitenskapelig prosjekt på gang. Hans "teori om tusen skygger" dreier seg i stor grad om forsøk på å registrere, observere, holde fast det flyktige, refleksen, speilingen. Og dermed, kanskje, oppnå en slags bekreftelse på sin egen eksistens, en identitet.

 

Mange av diktene sirkler rundt dette ubarmhjertige tidspunktet Nå, uten å kunne fange det inn. Han gjengir et sitat av Virginia Woolf som motto i boka: "For kan det tenkes en mer fryktingytende åpenbaring enn at en befinner seg her og nå?"

Midrés tid inntar helt andre, nesten plastiske former:

klokkeslettene åpner og lukker seg

slipper meg ut og inn

til steder mellom før og senere

Mange av elementene han tar for seg har det til felles at de får innhold som refleksjoner av noe annet. Månen er stadig gjentatt. Og ansiktet: Helst sett i et trikkevindu eller i vann. Hele vannkretsløpet er med i dette bildet: Regnet, elva, og til sist havet, som et sted for foreløpig, men bare foreløpig, oppsummering:

nede ved havet kom vi ut av tellinga. skumstripene la seg rundt skoene, måkeskrikene absorberte oss. alt var omtrent som alt, vi pælma småstein mot brenningene. brenningene la steinene tilbake på stranda. salt i lufta, på fingertuppene,  på huden. det hendte

Hvordan går det så med herr Palomars prosjekt? Etter nitide bølgestudier blir han svimmel, det er alt. Midrés prosjekt lider kanskje samme skjebne. I et av diktene heter det: "forvirringen gjør deg total", med en vri på et dagligdags uttrykk. Og kanskje det er den eneste mulige utgangen? Forvirring og svimmelhet er muligens de eneste rene opplevelsene man sitter igjen med når man gir seg slike prosjekter som dette i vold. Ved siden av den rent estetiske gleden, da, over å ha lest gode dikt.

 

Peter Svalheim (Agderposten 1996)