ARROGANT OG ELEGANT
Eugenio Montale:
Annerledes. Dikt i oversettelse
ved Rune Christiansen og Heidi Bonde
Oktober Forlag 1996
Italieneren Eugenio Montale (1896 - 1981), som fikk Nobelprisen i litteratur i 1975, er en av Europas mest sentrale lyrikere dette århundret. Diktene han skrev mot slutten av sitt liv har fått lite oppmerksomhet i forhold til den tidligere lyrikken hans. Det har de to lyrikerne Heidi Bonde og Rune Christiansen herved rettet på: Her foreligger et godt utvalg av den eldre Montales lyrikk. Og det skal de ha takk for: Denne boka formidler en lyriker med et stort overskudd av klang og farger, og, framfor alt, oversikt: Han har en fascinerende skriveteknikk der han ofte velger et utsiktspunkt over eller til siden for hovedstrømmene. Han er en elegant dyrker av setningen, formuleringen, klangen, og viser en stor sans for situasjoner:
(...) i løvkuplene
glimter det polyfonisk av appelsiner og sitroner
under tåkeslørets langsomme damp,
et sjøskum ingen menneskefot
har berørt, slik synes det, men dessverre
øker toget hastigheten (...)
I et etterord knytter Heidi Bonde Montale til det hun kaller "en grinebitertradisjon" i italiensk litteratur. Det er treffende karakterisert: Diktene i dette utvalget flommer over av bitende, kyniske, arrogante, misantropiske skildringer av det moderne mennesket og dets hang til åndelig jåleri, som nesten kan minne om Kjell Askildsen:
Det skrives milliarder av dikt på jorda,
men på Jupiter er det annerledes.
Ikke et eneste. De har helt sikkert
andre vitenskaper der oppe.
Hvilke vet vi ikke. Det er imidlertid
bekreftet at de ler godt
av ordet menneske.
Men samtidig er det et forbehold, en tross-alt-hengivenhet til dette mistrøstige menneskelivet:
Jeg vet ikke hva det betyr, dette latterlige
alt eller ingenting vi lever i, men
det har vel en mening og kanskje er den ikke den
dummeste.
Kanskje spotten ikke engang gjelder mennesket, isolert sett, men den utviklingen mennesket har stelt i stand og med et hedersord kaller for framskritt: "Vi mangedoblet øynene men ble i mørket".
Et stort pluss ved denne utgaven er at endel av diktene er gjengitt i originaltekst, på italiensk. Leseren har anledning til å smake på de italienske klangfargene, vokallydene, fornemme rytmen og stilen, Dette er en svært god måte å behandle diktene på. Og det får også fram at oversettelsen holder mål: Diktene i norsk gjengivelse glir godt, har et elegant/arrogant preg, akkurat slik vi fornemmer at originalen har det.