Litteraturkritikk Peter Svalheim

 

BERETNINGEN OM ET VARSLET HØYTRYKK

 

Per Knutsen

Høytrykk. Kriminalroman

Cappelen 1997

 

Viviann er en 45-årig dame med vellykket fasade; nøye med sminken, flink i jobben, og med en "vellykket" mann. En natt blir hun overfalt av en voldtektsforbryter, hun forsvarer seg, og han dør. Omstendighetene rundt dødsfallet blir temmelig innfløkte, slik at hun ikke ser seg i stand til å gå til politiet og få den renvaskelsen hun lett kunne fått, som den i første omgang krenkete part. Boka omhandler mordnatta og de neste cirka fjorten dagene, med flere tilbakeblikk på et egentlig temmelig begredelig liv.

 

Som tittelen sier, ønsker boka å skildre et menneske under høytrykk, i bevegelse mot sine tålegrenser. Forutsetningene er da også til stede: Hovedpersonen er så sannelig havnet i en mer enn pikant situasjon. Denne boka kunne blitt en dyptpløyende og gruvekkende psykologisk thriller. Isteden blir den en sirkelgang sammen med et noe konstruert menneske. Og jeg griper meg i å tenke: Hvor ble det av det varslede høytrykket?

 

Fortellingen sirkler om denne ulykksalige hendingen i en teknikk der forfatteren stadig vender tilbake til utgangspunktet, repeterer, legger til noen nye opplysninger og dimensjoner. Jeg antar denne fortellerteknikken er ment å gjengi hvordan et menneske i stor krise kvernes i sønder og biter av en grufull opplevelse. Isteden blir det en litt kjedelig rundgang i de samme sporene; Vivianns mange strategier for å holde fasaden. Vivianns bruk av eyeliner, Vivianns valg av antrekk, Vivianns pertentlige tidsdisposisjoner og så videre.

 

Problemet er kanhende at fasaden aldri brytes. Den gruvekkende opplevelsen fører aldri til noen rystende og livsforvandlende innsikt, hverken hos hovedpersonen eller leseren. Hun blir aldri tragisk, med den muligheten til storhet som ligger i det. Hun blir bare miserabel. Og når hun til sist melder seg for politiet, er det mer som en forsoffen vestkantfrue enn som en person med tragediens dyrekjøpte selverkjennelse.

 

Boka er skrevet av en dreven skribent. Per Knutsen debuterer som krimforfatter med denne boka. Har en imponerende rekke med barne og undomsbøker bak seg fra før. Men denne gangen kom det ikke stort ut av det. Det er synd. Det kunne blitt noe edelt. Diamanter blir jo som kjent til av kull under trykk.

 

Peter Svalheim