Litteraturkritikk Peter Svalheim

 

FABEL-AKTIG

 

Ulf Stark

Gullhjertet. Barnebok

Gyldendal Tiden

 

Gutten heter Ludvig, han står i mål og spiller Beethoven på piano. Lørdag skal han spille i konkurranse. Men dette overskygges plutselig og fullstendig av noe langt viktigere. Katarina der ute på flåten. Katarina med et gullhjerte rundt halsen. Det var det hjertet som blendet ham så han ikke så ballen da den trillet forbi føttene hans og i mål. Og det var det hjertet han ved et uhell kom til å rive av da de lekte på flåten, slik at det falt i vannet og han måtte dykke i det dunkelgrønne mørket han elsker for å finne det igjen.

 

Kan det tenkes noe finere enn en liten kjærlighetsfabel som får alt til å bli uvesentlig i forhold til det ene, å grunne på den uutgrunnelige? For det er en  fabel det her, om to svært unge personer og fascinasjonen de kjenner; for hverandre, og for det å være til. Noen enkle og klare fabel-elementer er med på å skape en atmosfære av ubekymret letthet og renhet. Det ligger så og si et dyp av dunklegrønt mørke og stillhet som en resonnans under hele boka. Uten den ville boka lett blitt banalt platt. Nå er den altså fabel-aktig. Men fortsatt banal; i positiv forstand. For banaliteten er en betydelig litterær kraft når den blir spilt ut av en forfatter som vet å styre virkemidlene. Og en leser aksepterer boka, også der den er skurrer; -Næh, sier Ludvig da gutta spør ham om han aldri blir lei av å spille piano; - Det er som å prate med Gud.

 

Når i all verden sier en guttunge noe sånt? Men svaret rommer en i denne rammen så selvfølgelig innsikt, at leseren aksepterer det. 

 

Ludvig finner hjertet, og vil ha sin belønning: Skal vi være sammen nå? Nei, sier Katarina; først må du gi meg noe som viser at du forstår hvem jeg er.

 

Resten av boka går med til å lete etter dette noe. Og det er kanhende ikke overraskende at det er musikken, hjertets språk, som blir nøkkelen til henne selv.

 

Ulf Stark har etterhvert gitt ut mange barnebøker på norsk. Han viser en slik innsikt og nennsomhet med språk og virkemidler at det kan han bare fortsette med.

 

Boka er gjennomillustrert av Marianne Enquist.

 

Peter Svalheim