Litteraturkritikk Peter Svalheim

 

”BILDET DITT ÅPNER SEG”

 

Gunvor Hofmo

Jeg glemmer ingen. Dikt

Med akvareller av Ruth Maier

Etterord av Jan Erik Vold

Gyldendal 1999

 

Vi kommer ikke til å bli ferdige med Gunvor Hofmo. Ikke med Ruth Maier heller.

Gunvor Hofmo (1921 – 95) har en udiskutabel plass i vår etterkrigslitteratur. Hele livsverket gjennom forble hun i det smertepunktet av menneskelig lidelse som forrige verdenskrig flerret åpen. Så sent som i vår dukket det altså opp enda noen dikt, fra en kjellerbod på Ekeberg, Oslo. Femten renskrevne diktsider. Og sammen med dem: Et dusin akvareller av Ruth Maier– ”en jødisk venninne de drepte”.

Dermed er bok nummer tre etter Hofmos død et faktum. Og dreiningen over i biografisk retning er stadig mer påtakelig.

 

Boka er satt sammen av tre elementer. Det er de femten nyfunne diktene, fem akvareller og en strektegning av Ruth Maier, og (nok en gang) et innlevende, kyndig og hjertevarmt etterord av Jan Erik Vold, som tidligere har redigert hennes Samlede dikt og Etterlatte dikt.

Disse femten diktene er ifølge Vold antakelig skrevet i 1950-årene. Det er god grunn til å gi dem ut, for de har interesse.  Men det var kan hende også god grunn for Gunvor Hofmo til å legge dem tilside, for de kan slett ikke måle seg med det beste hun har gjort.

Det er imidlertid en svært sterk du-person tilstede i flere av dem:

 

Bildet ditt åpnet seg

når jeg er meget sørgmodig.

fiolette vidder som vokser i kvelden

og blir til musikk.

 

Bildet ditt som jeg naglet

til en brun vegg

er fylt av dunkel formløshet,

hvordan kunne du ikke gripe smerten

som gikk gjennom kvelden.

 

Jan Erik Vold forbinder naturlig nok du-personen med Ruth Maier. Gjennom diktene, akvarellene og Volds etterord, blir bildet av denne skjulte skikkelsen i norsk litteratur stadig skarpere.

 

Ruth Maier kom fra Wien til Oslo som flyktning i 1939, og ble et tilsvar til den 19-årige, innadvendte Gunvors brennende engasjement for jødenes sak. I tillegg kom den henrykkende oppdagelsen av Ruth som en sjelefrende – en tvillingsjel.  Av bakgrunn var de to unge kvinnene svært forskjellige: Gunvor med sin proletarbakgrunn, og Ruth Maier med det mellomeuropeiske intellektuelle miljøets klassiske dannelse.

 

”Hun var dikter. Dagboken hennes er gjennomsyret av smertelig poesi. Noen få ord: En stemning, et menneske og et landskap lever. Alltid blir hun grepet av det dypt menneskelige (…)” skriver Hofmo i Vinduet, 1948.

 

Vennskapet deres fikk en brutal ende den novembermorgenen 1942 da tyskerne arresterte jødiske kvinner og deres barn. Ruth Maier omkom i Auschwitz 1. desember 1942.

 

Jan Erik Vold bringer blant annet nytt materiale om arrestasjonen; hvordan Gunvor Hofmo prøver å redde henne, men Ruth Maier har bestemt seg for å dele skjebne med sitt folk. ”Warum soll ich nicht leiden venn so viel leid ist?” skriver hun i et brev fra lasteskipet Donau på vei til Stettin. Og hun innprenter henne at for hver som dør må de som lever leve sterkere.

 

Bildet av den unge, søkende Ruth Maier stiger opp fra denne boka. Øyensynlig rakk hun ikke å skape mye på egen hånd. Hun malte akvareller. Og hun skrev dagbok. Men innflytelsen hennes på norsk etterkrigslyrikk er likevel formidabel, gjennom de inntrykkene hun overlot sin norske venninne. Snarere enn en diktsamling vil jeg kalle denne boka for en monografi over et usedvanlig vennskap. Vi kan umulig være ferdig med disse to. Når kommer en bok i Ruth Maiers eget navn?

 

Peter Svalheim